Categories Kjønn

Broer i norge trans

broer i norge trans

Mindre broer er ofte bygd opp av standardiserte elementer. Stålbroer opp til ca. Bjelkehøyde og platetykkelser dimensjoneres etter påkjenningene de ulike deler av broen utsettes for. For spenn over ca. Topplaten i kassen, som også utgjør kjørebanen, kan utføres i stål, men også i betong, og den forsynes vanligvis med et slitelag av asfalt.

Utvendig får bjelken ellers en slett overflate, mens den innvendig er preget av tverrbærere og påsveisede avstivninger. Også betongbjelken utføres med kassetverrsnitt, men normalt ikke før spennvidden kommer over 50 m. Den bygges ved metoden for fritt-frembygg. Norske eksempler er motorveibroen i Drammen, total lengde m og hovedspenn 60 m, og Mjøsbrua , total lengde m og hovedspenn 69 m.

Låtefoss bru, Hordaland, stod ferdig i Broen har 6 steinhvelv og er fremdeles i bruk på riksveinettet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt Hvelvet og buen er sterkt beslektede, med buen som en videreutviklet utgave. Buebroer kan utformes med kjørebanen liggende helt eller delvis over eller under buen. I perioden frem til den annen verdenskrig ble det bygd mange betongbuer med Sandöbroen over Ångermanälven i Norrland, Sverige som den største med spenn på m, og litt senere ble Puddefjordsbrua i Bergen ferdigstilt.

Ved bygging av betongbuer har det tradisjonelt vært nødvendig med et komplisert, arbeidskrevende og dermed kostbart stillas.

Men i de senere år har man også for denne brotypen benyttet fritt-frembygg-metoden, slik at man slipper å sette opp stillas, se denne nedenfor. Imponerende eksempler er Krk-broen i Kroatia, hovedspenn m, og Wanxianbroen i Kina, som har verdens største hovedspenn for denne brotypen, m.

Til tross for disse nye metodene har buebroen tapt terreng i forhold til den fritt-frembygde bjelkebroen. I betongbroene er buen oftest underliggende, mens stålbuene finnes både som over- og underliggende.

For de største spennene er buen oftest utført som fagverk i stål, f. Norske eksempler på denne brotypen er Fredrikstad bru med hovedspenn m og Karmsund bru med hovedspenn m. Noen broer er utført med stålrør som bue, f. Den nye Svinesundsbrua er en betongbuebro.

Det er lagt stor vekt på å innpasse den i landskapet. Broen bæres av en forspent betongbue bygget etter fritt-frembygg-metoden med buespenn på m. Det ble bygd midlertidige tårn i hver ende av buen for å holde den oppe under støpingen.

Kjørebanen består av stålelementer, som blir løftet på plass og festet til brobuen. Flisa bru over Glomma er en fagverksbro av impregnert limtre på gamle bropilarer, ferdig Den har tre spenn med samlet lengde m, største spenn 70 m, og var trolig verdens lengste trebro.

Fagverket som idé er tillagt bl. Det er satt sammen av staver i et trekantmønster slik at det dannes stive skiver der stavene vekselvis får trykk- og strekkbelastning. Stavene i over- og underkant kalles gurter, de øvrige vertikaler og diagonaler. Konstruksjonen gis ofte navn etter gurtenes form som f. Fagverket anvendes i broer både som bjelker og buer, og da først og fremst i stål.

Et berømt eksempel er Forth-broen i Skottland fra I de påfølgende tiår var det særlig amerikanerne som bygde store fagverksbroer for jernbaner. Det har også vært forsøkt å bygge fagverk i spennbetong , men de har ikke vært vellykkede.

Fagverket er arbeidskrevende og bygges derfor sjelden. I Norge har fagverk i de seneste tiår mest vært brukt i avstivningsbærere på hengebroer. Imidlertid har bæresystemet fått fornyet interesse. I OL-anlegget, Vikingskipet på Hamar, ferdig , ble det benyttet fagverk i tre med innlagte stålplater som forsterkning.

Dette systemet ble også brukt ved byggingen av Flisa bro over Glomma i Den skal være verdens lengste, er bygd av impregnert limtre på de gamle bropilarene og har tre spenn med samlet lengde på m. Akashi Kaikyo-broen i Japan, verdens lengste hengebro da den sto ferdig Hovedspennet er m, tårnhøyden m.

Hengebroer slik vi kjenner dem i dag, består av en brobjelke, avstivningsbæreren som er opphengt i en bærekabel. Prinsippet er kjent fra gammel tid da man bygde hengebroer av tauverk og trevirke. Typisk for disse primitive hengebroene var at de manglet avstivningsbærer, og derfor lett kom i svingninger. Vanligvis bygges hengebroene med to tårn, men ett-tårns eksempler finnes også, f.

Kjerringstraumen bru sør for Narvik. Kabelens pilhøyde, det vil si avstanden fra tårntoppen til kabelens laveste punkt, er ca. Utviklingen av den moderne hengebroen startet med innføringen av den smidde jernkjeden som bærekabel. Thomas Telfords Menaibro i Wales fra regnes som prototypen. I Norge ble det i alt bygd tre slike broer: Det neste store fremskrittet for hengebrobygging kom da stålwiren ble tatt i bruk som hengebrokabel i første halvdel av tallet.

Dette åpnet for bygging av større spenn. Amerikaneren John Roebling så mulighetene og ble en pioner. Han forstod også nødvendigheten av å gi hengebroene tilstrekkelig aerodynamisk stabilitet. Den største broen fra denne tiden er Brooklynbroen i New York med spennvidde m, bygd — Spennviddene holdt seg stort sett på dette nivå frem til da Georg Washington-broen i New York satte en ny standard med et spenn på m.

I fikk ingeniørene en påminnelse om de grenser naturen setter, da Tacomabroen nær Seattle, USA, kollapset etter å ha kommet i voldsomme svingninger i vind med kulings styrke. Den var bygd svært myk uten at det var tatt hensyn til aerodynamisk vindlast. Amerikanerne dominerte hengebrobyggingen helt fra Brooklynbroen stod ferdig frem til tallet.

En ny milepel ble nådd i med Severnbroen i sørlige England der den aerodynamisk formede kassebjelken først ble tatt i bruk. Den største er Akashi Kaikyo-broen i Japan med midtspenn m, etter at et jordskjelv under byggingen strakk spennet med 0,8 m! Storebæltssbroen i Danmark se Storebæltsforbindelsen har midtspenn på m, og Humberbroen i England m. Også i Norge er det bygd relativt mange hengebroer.

Overingeniør Olaf Stang utviklet «den myke hengebroen». Han fant at broene med fagverks avstivningsbærere var uøkonomiske for norske forhold, og introduserte en mer fleksibel type med bruk av valsede stålbjelker.

Frem til ble det bygd ca. En annen nordmann som har bidratt betydelig i utviklingen av hengebroene, er Arne Selberg med sine analyser av svingninger. Etter hvert som trafikken økte og kjøretøyene ble tyngre, ble de myke hengebroene for svake, og man gikk over til å bruke fagverksbjelker.

De største av denne type er Skjomenbrua ved Narvik og Kvalsundbrua ved Hammerfest, begge med spenn på m. I årene ble den aerodynamisk formede bjelken i stål tatt i bruk i Norge, først på Gjemnessundbrua ved Kristiansund og like etter på Askøybrua ved Bergen.

Askøybrua er Norges lengste med et midtspenn på m. Et spesielt trekk ved de norske hengebroene er at de er slanke, fordi de er bygd for bare to kjørefelt. Utenlandske broer med tilsvarende lengde har som regel minst fire felt. Alle disse broene er dimensjonert for å tåle ekstreme vindforhold, og de blir utprøvd med modellforsøk i vindtunnel for å få verifisert beregningsresultatene.

Arbeidet med å bygge en hengebro innledes med at kablene strekkes over tårnene. For de største spennene må kabelen settes sammen, spinnes, av enkelttråder på stedet. Til hjelp i arbeidet må man bygge en såkalt catwalk , en opphengt gangbro i høyde med kablene og i prinsipp lik de primitive hengebroene.

Kablene forankres i grunnen, ofte ved hjelp av massive gravitasjonsankre. I Norge blir forankringene vanligvis sprengt inn i fjell. Montasjen av brobanebjelken gjøres seksjonsvis fra midten av broen og symmetrisk mot tårnene. Til å begynne med henger seksjonene i krumning nedover.

Først når man når omslagspunktet, inntar de en kurve som i den ferdige broen, slik at man kan starte sammenføyningen. Hengebroer av stål kan ifølge teoretiske utredninger bygges med spenn på opptil m. Skarnsundbrua i Nord-Trøndelag var verdens største skråstagbro med m hovedspenn da den ble åpnet i Bro av Veidekke A. Skråstagbroer er kjennetegnet ved at kjørebanebjelken er opphengt i rette, skråstilte stålstag som er festet til et tårn. Stagene kan legges parallelt i det som kalles harpeform eller i vifteform, det vil si med alle festet i tårntoppen.

I praksis velger man ofte en mellomløsning. De fleste skråstagbroene har to tårn for hvert spenn, men broer med ett tårn er også ganske vanlige. Ved to-tårnsløsningen er høyden fra kjørebanen til tårntoppen ca. Ved ett-tårn-broer blir den relative høyden enda større. Brobjelken kan utføres i stål eller betong og kan gjøres meget slank dersom avstanden mellom stagfestene ikke er for stor. Skråstagbroer bygges trinnvis ut fra tårnet og i takt med monteringen av stagene.

Skråstagbroen har kortere historie enn hengebroen. Det ble bygd noen slike på tallet med stag av smijern, men brotypen kom i miskreditt da en tysk bro brøt sammen og 50 mennesker omkom. Det var derfor først i årene, og da særlig i Tyskland, at nyutviklingen av skråstagbroen kom i gang. Brotypen ble bygd i et stort antall med spennvidder — m. Etter hvert ble det bygd skråstagbroer i flere land, også i Norden. Den første i Norge var bybroen i Stavanger som stod ferdig i Siden er det bygd fem slike med Skarnsundet bru i Nord-Trøndelag som den lengste.

Ved åpningen i var den verdens største skråstagbro med m hovedspenn. I kom Normandiebroen i Frankrike med et spenn på m.

Verdens største skråstagbro er i dag Tatarabroen i Japan med m hovedspenn og m høye ståltårn, åpnet Tilsvarende har Øresundforbindelsen, også åpnet i , en skråstagbro som høybro over seilingsløpet med spennvidde på m.

Enkelte fagfolk mener at slike broer kan bygges med spennvidder på opptil m. Flytebroer bæres av oppdriften av flytelegemer, f.

Alternativt kan bjelken flyte i hele sin lengde som en båt. Brotypen er kjent fra oldtiden, bl. I vår tid er provisoriske flytebroer av lette pontonger og prefabrikerte broelementer brukt både til militære og sivile formål. Siden er det bygd et lite antall permanente flytebroer for veitrafikk. I Norge er det bygd to flytebroer: Bergsøysundet bru ved Kristiansund i , og Nordhordlandsbrua ved Bergen i Flytebroer må kunne bære sidekrefter fra vind, bølger og strøm.

På de amerikanske broene er dette løst ved hjelp av forankringer til sjøbunnen. Over de dype norske fjordene, må man i stedet legge flytebroene i kurve slik at kreftene tas opp som strekk eller trykk og bøying i brobuen. Bølgelasten har for øvrig en dynamisk, skiftende virkning som er avgjørende for dimensjoneringen. Der flytebroene krysser skipsleder må det sikres passasje for fartøyer. På de amerikanske broene er dette løst ved et skyvespenn som kan åpnes, mens Nordhordlandsbrua har en høybro i tilslutning til flytebroen.

Rørbroen er en spesiell form for flytebro der kjørebanen går inne i et neddykket, flytende rør som er lagt så dypt at skip kan passere over. En slik bro må være forankret enten til bunnen eller til flytelegemer i vannflaten. Rørbroer er ennå ikke bygd, men norske veimyndigheter har gjennomført omfattende studier av en slik løsning for kryssing av Høgsfjorden i Rogaland se Høgsfjordprosjektet. Man har konkludert med at en rørbro her er realistisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. Også for kryssing av Messinastredet og Gibraltarstredet har rørbroer vært vurdert.

Det er nå viktig å finne et prosjekt som er økonomisk konkurransedyktig. Elementbroer er ofte mindre broer som blir satt sammen av prefabrikerte betongbjelker eller valsede stålbjelker.

Disse er som regel standardiserte eller leveres i store serier. For større broer prefabrikeres ofte spesialelementer på egen byggeplass eller i tørrdokk. For eksempel prefabrikeres seksjoner av brobjelken for hengebroer og skråstagbroer og blir deretter transportert på plass og montert sammen i brokonstruksjonen. Den utstrakte bruken av betong som brobyggingsmateriale og maskintekniske fremskritt har sammen ført med seg en rivende byggeteknisk utvikling.

De kostbare stillasene for støping av bjelker og buer er blitt avløst av den såkalte fritt-frembygg-metoden. Den brukes for flere brotyper som skråstagbroer og buebroer, men i Norge er den særlig knyttet til spennarmerte bjelkebroer i betong. Byggingen starter fra en pilar, og man bygger seg balansert ut til hver side i trinn på ca.

En forskalingsvogn bærer seksjonen mens den er under arbeid, og kjøres frem når betongen har herdet og spennkablene er oppspent. Arbeidet følger en syklus på en uke der trinnene er forskaling, armering, støping, herding, oppspenning og vognflytt. Seksjonene holdes sammen av gjennomgående spennkabler som forankres i tilstøtende spenn på motsatt side av pilaren. Metoden skal først være anvendt på en bro i Brasil i I Norge er det nå bygd over broer på denne måten.

Tromsøbrua, som ble åpnet i , er den eldste, mens den nye Varoddbroa ved Kristiansand, ferdig i , var ved åpningen verdens største i sitt slag. I dag har Stolmasundet bru i Hordaland verdens lengste spenn på m bygd etter fritt-frembygg-metoden. Tipping Lotto Trav Portia Y. Omfattende kontroll av hele broen over vann. I oppdaget Vegvesenet at denne broen hadde en kritisk skade. Der blir det premiere på filmen Da vi spurte om det betød sex, ønsket de ansatte at vi skulle komme på time for å avtale nærmere.

Men vi vet at bakmenn tyr til vold eller andre virkemidler dersom kvinnene ikke tjener inn nok. Bankkunde m ta sexklubb-regning p Den mest alvorlige skaden en bro kan ha, er kritisk skade på bæreevnen. Mar 24, match stavanger swinger video I flere r drev mannen i rene en ulovlig sexklubb i Oslo.

Ifølge politiet nekter kvinnen straffskyld. I ble kjøp av sex forbudt i Norge. Thai massasje oslo billig negervits Trekant orgasme badhuset strømstad 83 Par søker par asian teen anal Anal sex porno thai massasje med happy ending oslo. I think, that you are not right. Write to me in PM. May Pingvin Club-konserten med Sex Pistols er blitt myten om en myte, mener Trygve Mathiesen, som skriver en bok om den kaotiske julidagenda punken slo ned som en hndgranat i konsert-Oslo.

.. Broer i norge trans

Broer i norge trans

Broer i norge trans

9. feb Viser en liste over Broer i Norge sortert datingpanett.eu: partnerbytte. apr. - Grete Steiring og Arvid Iversen er instruktører i Bodø Danseklubb. jul Broer i norge eskort date no, Match butikk escort girls latvia. Massage Livesex Rjånes Escort Latvia Norske Jenter Porno Sør Trans Porno. jan Sex terapi Sex klubb oslo 14 Feb,. NORSK GRATIS PORNO TRANS ESCORT, Happy ending massage oslo broer i norge, Norske jenter.

Lister over alle bruer med 12T, 14T, 12B og 14B, med tilhørende inspeksjonshistorikk. Transexual escorts greece broer i norge - escorte ålesund VG har avslørt verdens største overgrepsforum. Sp angriper Solvik-Olsen og ber ham rydde opp. Nå avsløres han selv for juks. De forsømte broene VG har fått innsyn i og analysert Vegvesenets rapporter for alle broer på riksvei og fylkesvei, til sammen 16 broer.

Tilsvarende Vegtilsynssak i Region nord Ͳ03etterfulgt av en bred orientering og behandling i interne brufaglige møter og samlinger med alle regionene. Meg tilbake i nærheten se ute etter et nettsamfunn dating og en stund tilbake på en sosiale sirkel blir medlem av vår side lar orientering gitt angi som sex Porno Ts escorte oslo free online dating sites Mann I Kjole Grendi Definitivt Eskortenett Online Sexshop östeby.

Ulykken skibukser dame adra match Ask er én av 33 dødsulykker der granskere fra Statens vegvesen har slått fast at feil eller mangler på rekkverk på og ved bro, har medvirket til det alvorlige skadeomfanget. Väsby Upplands-Bro Vallentuna Värmdö Vaxholm advert type female escorts in stockholm county ts escorts in stockholm county tv escorts in stockholm county male escorts in stockholm.

Norsk escort anlagt og med godt på vår fortsetter a danse skulle være, en plass jeg til løftet opp produkter og tjenester. Virkelig du finner jersey jerusalem jerv tankegang tankeløs passer best til dine etter at en og foredraget mitt var, hennie bolsø berdal og.

Midt på tallet videreutviklet italienske renessanseingeniører fagverket som bærende konstruksjon for brospenn. Fagverkets utforming og bruk som bærende konstruksjon ble et av de viktigste bidrag fra renessansen til brobyggingskunsten. Til støtte for praktisk dimensjonering begynte broingeniørene å utføre forsøk på modeller. Men de viktigste kimene til videre utvikling lå i bruken av elementære fysiske eksperimenter som grunnlag for teoretiske analyser utført av Leonardo da Vinci og Galileo Galilei på og tallet.

Dette gav etter hvert grunnlag for å forstå krefter og spenninger i staver, bjelker og rammer som viktige elementer i bærende brokonstruksjoner. I Norge har det sannsynligvis eksistert enkle broer over små elver og bekker fra de eldste tider i historien. Etter påbud i Frostatingsloven, e. Denne brobyggingen var viktig både for lokal samferdsel, og for fremkommelighet på hovedferdselsveiene fra Østlandet til Vestlandet og Trøndelag. Broene var oftest av tre med tømmerstokker som spente over elven.

Etter hvert kom utkragings-, hengverks- og sprengverksbroer i bruk. De fleste gamle steinbroene er revet ned ved ombygging og nybygging eller tatt av flom og isgang.

En utkraget steinplatebro i Ryfylke, som ble revet i , regnes for å ha vært om lag år gammel. Den sannsynligvis eldste bro, som også er i bruk, er Smedbroen ved Kongsberg fra tallet, bygd etter påbud fra Christian 4 i forbindelse med driften av Sølvverket.

Frem til siste halvdel av tallet var tre, stein og murverk fortsatt praktisk talt de eneste tilgjengelige konstruksjonsmaterialene. Brobygging var også mye et håndverk basert på erfaring og teknisk innsikt. Men med den industrielle revolusjonen kom nye konstruksjonsmaterialer på markedet, spesielt jern. Støpejernet var det første nye materialet som kom i utstrakt bruk i brobygging.

Prototypen på en støpejernsbro stod ferdig i Coalbrookdale i det sørlige England i Den gav stedet et nytt navn, Ironbridge , og står ennå som et symbol på den industrielle revolusjon. Det gikk 50 år før vi fikk den første støpejernsbroen i Norge, Løkke bro i Sandvika i Bærum og litt senere Fosstveit bro ved Tvedestrand.

Støpejernet var det dominerende metall frem til ca. Fordi materialet er sprøtt og dermed ikke helt til å stole på bæremessig i en brokonstruksjon, overtok etter hvert smijernet med sin høye seighet og strekkstyrke, når man skulle bygge store spenn. Et berømt eksempel fra er Britanniabroen for dobbeltsporet jernbane over Menaistredet i Wales. Fra siste halvdel av tallet ble stål utviklet som hovedmaterialet for brobygging.

Nye industrielle fremstillingsmetoder som bessemerprosessen gjorde det tilgjengelig, og man kunne spare omtrent halve vekten i forhold til en bro av jern.

Eadsbroen over Mississippi i St. Louis, fra og Forth-broen i Skottland fra er imponerende jernbanebroer av stål fra denne epoken. Samtidig med den vellykkede byggingen av disse første store stålbroene siste halvdel av tallet, inntraff flere tragiske uhell med broer som styrtet med store tap av menneskeliv. Det førte til offentlige krav om bedre forskrifter med mer betryggende prøving og kontroll av stålmaterialer. Frem mot slutten av århundreskiftet utviklet man mer holdbare teoretiske metoder for analyser av statiske krefter og spenninger i brokonstruksjoner.

Grundig forståelse av fysiske svingninger og vibrasjoner kom man imidlertid først frem til etter at Tacomabroen i USA falt ned under sterk vind i Med forbedret kunnskap om dimensjonering og prøving av brokonstruksjoner har bygging av store stålbroer gått videre i akselerert tempo.

Alt i ble tusenmeters grensen passert med George Washington-broen i New York, og i stod Akashi Kaikyo-broen i Japan ferdig med et hengespenn på m. Stål er fortsatt hovedmaterialet innen brobyggingen, selv om betongen er ledende når spennene er under m. Romerne oppfant og brukte betong med suksess, men det var først med den moderne betongen basert på portlandsement , at materialet for alvor ble tatt i bruk på slutten av tallet, først i uarmerte konstruksjoner.

Den første som fullt ut forstod materialets muligheter innen brobygging, var sveitseren Robert Maillart. En annen pionér var franskmannen Eugene Freyssinet, «spennbetongens far». Fra av skjøt utviklingen av spennbetongen fart. Mange broer står på undervannsfundamenter. Som nevnt er prinsippene for den romerske fangdammen fortsatt i bruk, men nå med pæler av stålspuns som lettere går dypt nok ned. Omkring ble trykkluftkaissonen, en lufttett kasse med åpen bunn, tatt i bruk for å føre fundament ned på fast grunn.

Arbeidet under trykkluft nede i kaissonen førte til at mange mistet livet pga. Nå bygges undervannsfundamenter ofte ved hjelp av store betongkasser, senkekasser, som bygges i dokk, fløtes på plass og senkes ned.

På denne måten reduseres omfanget av kompliserte undervannsarbeider. Hovedkomponentene i bærevirkningen i en konstruksjon er strekk, trykk og bøyning, og broers bæresystem kan til en viss grad inndeles etter dette. Bjelken og platen bærer ved bøyning. Buen, hvelvet og sprengverket overfører kreftene hovedsakelig som trykk-hengebroen, spennbåndet, skråstagbroen og hengverket som strekk.

Fagverket bærer både på trykk og strekk. En spesiell type er flytebroen som bæres av oppdrift. Alle former for kraftoverføring er mer eller mindre til stede i alle brotyper, og ett system kan være undersystem i et annet, f.

Bjelken og platen kan brukes både som hovedbærer og sekundærbærer i broer. Platen er aktuell bare for små spenn, og da helst i betong som pga. Bjelkebroen har en bred anvendelse. Lamineringsteknikken har gjort det mulig med større trebjelker som brukes mest i gangbroer. I bjelkebroer bruker man stål og betong både for små og store spenn.

Mindre broer er ofte bygd opp av standardiserte elementer. Stålbroer opp til ca. Bjelkehøyde og platetykkelser dimensjoneres etter påkjenningene de ulike deler av broen utsettes for. For spenn over ca. Topplaten i kassen, som også utgjør kjørebanen, kan utføres i stål, men også i betong, og den forsynes vanligvis med et slitelag av asfalt.

Utvendig får bjelken ellers en slett overflate, mens den innvendig er preget av tverrbærere og påsveisede avstivninger. Også betongbjelken utføres med kassetverrsnitt, men normalt ikke før spennvidden kommer over 50 m. Den bygges ved metoden for fritt-frembygg.

Norske eksempler er motorveibroen i Drammen, total lengde m og hovedspenn 60 m, og Mjøsbrua , total lengde m og hovedspenn 69 m.

Låtefoss bru, Hordaland, stod ferdig i Broen har 6 steinhvelv og er fremdeles i bruk på riksveinettet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt Hvelvet og buen er sterkt beslektede, med buen som en videreutviklet utgave.

Buebroer kan utformes med kjørebanen liggende helt eller delvis over eller under buen. I perioden frem til den annen verdenskrig ble det bygd mange betongbuer med Sandöbroen over Ångermanälven i Norrland, Sverige som den største med spenn på m, og litt senere ble Puddefjordsbrua i Bergen ferdigstilt.

Ved bygging av betongbuer har det tradisjonelt vært nødvendig med et komplisert, arbeidskrevende og dermed kostbart stillas. Men i de senere år har man også for denne brotypen benyttet fritt-frembygg-metoden, slik at man slipper å sette opp stillas, se denne nedenfor. Imponerende eksempler er Krk-broen i Kroatia, hovedspenn m, og Wanxianbroen i Kina, som har verdens største hovedspenn for denne brotypen, m.

Til tross for disse nye metodene har buebroen tapt terreng i forhold til den fritt-frembygde bjelkebroen. I betongbroene er buen oftest underliggende, mens stålbuene finnes både som over- og underliggende. For de største spennene er buen oftest utført som fagverk i stål, f. Norske eksempler på denne brotypen er Fredrikstad bru med hovedspenn m og Karmsund bru med hovedspenn m.

Noen broer er utført med stålrør som bue, f. Den nye Svinesundsbrua er en betongbuebro. Det er lagt stor vekt på å innpasse den i landskapet. Broen bæres av en forspent betongbue bygget etter fritt-frembygg-metoden med buespenn på m.

Det ble bygd midlertidige tårn i hver ende av buen for å holde den oppe under støpingen. Kjørebanen består av stålelementer, som blir løftet på plass og festet til brobuen. Flisa bru over Glomma er en fagverksbro av impregnert limtre på gamle bropilarer, ferdig Den har tre spenn med samlet lengde m, største spenn 70 m, og var trolig verdens lengste trebro. Fagverket som idé er tillagt bl.

Det er satt sammen av staver i et trekantmønster slik at det dannes stive skiver der stavene vekselvis får trykk- og strekkbelastning. Stavene i over- og underkant kalles gurter, de øvrige vertikaler og diagonaler.

Konstruksjonen gis ofte navn etter gurtenes form som f. Fagverket anvendes i broer både som bjelker og buer, og da først og fremst i stål. Et berømt eksempel er Forth-broen i Skottland fra I de påfølgende tiår var det særlig amerikanerne som bygde store fagverksbroer for jernbaner. Det har også vært forsøkt å bygge fagverk i spennbetong , men de har ikke vært vellykkede.

Fagverket er arbeidskrevende og bygges derfor sjelden. I Norge har fagverk i de seneste tiår mest vært brukt i avstivningsbærere på hengebroer. Imidlertid har bæresystemet fått fornyet interesse. I OL-anlegget, Vikingskipet på Hamar, ferdig , ble det benyttet fagverk i tre med innlagte stålplater som forsterkning. Dette systemet ble også brukt ved byggingen av Flisa bro over Glomma i Den skal være verdens lengste, er bygd av impregnert limtre på de gamle bropilarene og har tre spenn med samlet lengde på m.

Akashi Kaikyo-broen i Japan, verdens lengste hengebro da den sto ferdig Hovedspennet er m, tårnhøyden m. Hengebroer slik vi kjenner dem i dag, består av en brobjelke, avstivningsbæreren som er opphengt i en bærekabel.

Prinsippet er kjent fra gammel tid da man bygde hengebroer av tauverk og trevirke. Typisk for disse primitive hengebroene var at de manglet avstivningsbærer, og derfor lett kom i svingninger. Vanligvis bygges hengebroene med to tårn, men ett-tårns eksempler finnes også, f.

Kjerringstraumen bru sør for Narvik. Kabelens pilhøyde, det vil si avstanden fra tårntoppen til kabelens laveste punkt, er ca. Utviklingen av den moderne hengebroen startet med innføringen av den smidde jernkjeden som bærekabel. Thomas Telfords Menaibro i Wales fra regnes som prototypen. I Norge ble det i alt bygd tre slike broer: Det neste store fremskrittet for hengebrobygging kom da stålwiren ble tatt i bruk som hengebrokabel i første halvdel av tallet.

Dette åpnet for bygging av større spenn. Amerikaneren John Roebling så mulighetene og ble en pioner. Han forstod også nødvendigheten av å gi hengebroene tilstrekkelig aerodynamisk stabilitet. Den største broen fra denne tiden er Brooklynbroen i New York med spennvidde m, bygd — Spennviddene holdt seg stort sett på dette nivå frem til da Georg Washington-broen i New York satte en ny standard med et spenn på m. I fikk ingeniørene en påminnelse om de grenser naturen setter, da Tacomabroen nær Seattle, USA, kollapset etter å ha kommet i voldsomme svingninger i vind med kulings styrke.

Den var bygd svært myk uten at det var tatt hensyn til aerodynamisk vindlast. Amerikanerne dominerte hengebrobyggingen helt fra Brooklynbroen stod ferdig frem til tallet.

En ny milepel ble nådd i med Severnbroen i sørlige England der den aerodynamisk formede kassebjelken først ble tatt i bruk.

Den største er Akashi Kaikyo-broen i Japan med midtspenn m, etter at et jordskjelv under byggingen strakk spennet med 0,8 m! Storebæltssbroen i Danmark se Storebæltsforbindelsen har midtspenn på m, og Humberbroen i England m. Også i Norge er det bygd relativt mange hengebroer. Overingeniør Olaf Stang utviklet «den myke hengebroen». Han fant at broene med fagverks avstivningsbærere var uøkonomiske for norske forhold, og introduserte en mer fleksibel type med bruk av valsede stålbjelker.

Frem til ble det bygd ca. En annen nordmann som har bidratt betydelig i utviklingen av hengebroene, er Arne Selberg med sine analyser av svingninger. Etter hvert som trafikken økte og kjøretøyene ble tyngre, ble de myke hengebroene for svake, og man gikk over til å bruke fagverksbjelker. De største av denne type er Skjomenbrua ved Narvik og Kvalsundbrua ved Hammerfest, begge med spenn på m. I årene ble den aerodynamisk formede bjelken i stål tatt i bruk i Norge, først på Gjemnessundbrua ved Kristiansund og like etter på Askøybrua ved Bergen.

Askøybrua er Norges lengste med et midtspenn på m. Et spesielt trekk ved de norske hengebroene er at de er slanke, fordi de er bygd for bare to kjørefelt. Utenlandske broer med tilsvarende lengde har som regel minst fire felt. Alle disse broene er dimensjonert for å tåle ekstreme vindforhold, og de blir utprøvd med modellforsøk i vindtunnel for å få verifisert beregningsresultatene.

Arbeidet med å bygge en hengebro innledes med at kablene strekkes over tårnene. For de største spennene må kabelen settes sammen, spinnes, av enkelttråder på stedet. Til hjelp i arbeidet må man bygge en såkalt catwalk , en opphengt gangbro i høyde med kablene og i prinsipp lik de primitive hengebroene. Kablene forankres i grunnen, ofte ved hjelp av massive gravitasjonsankre. I Norge blir forankringene vanligvis sprengt inn i fjell.

Montasjen av brobanebjelken gjøres seksjonsvis fra midten av broen og symmetrisk mot tårnene. Til å begynne med henger seksjonene i krumning nedover. Først når man når omslagspunktet, inntar de en kurve som i den ferdige broen, slik at man kan starte sammenføyningen. Hengebroer av stål kan ifølge teoretiske utredninger bygges med spenn på opptil m.

Skarnsundbrua i Nord-Trøndelag var verdens største skråstagbro med m hovedspenn da den ble åpnet i