Categories Naturisme

Thai kone sex med damer

thai kone sex med damer

Etter pengegaven økte interessen fra Khemike. I januar erklærte hun sin kjærlighet til Terry. Der jeg er i livet, kan en ikke bare henge rundt. En kjærlighetssyk Terry bestilte flybilletter og sendte penger til sin forlovde slik at hun kunne ordne med et hotellrom. Men en stund før den planlagte turen, fikk han en sjokkerende beskjed. Niesen til Khemike tok kontakt og fortalte at tanten lå i koma. Hun hadde fått dengufeber, og var livstruende syk.

Terry blir fra seg av bekymring, og avtaler å hjelpe til med å dekke sykehusregningen. Den vakre kvinnen tilbrakte to uker på hotell sammen med Terry, hvor de hadde sex og la planer for fremtiden. I virkeligheten var hun allerede gift og hadde to barn. Jeg tvilte ikke på Khemike overhodet, og kunne knapt vente med å flytte og starte et nytt liv sammen med henne, fortalte Terry etter en to ukers kjærlighetsferie i Thailand.

Khemike blir snart frisk igjen, og i juli setter Terry seg på flyet til Bangkok. Endelig skal han treffe sin forlovede. Hun møter ham på flyplassen og de tilbringer 14 dager sammen på hotell.

De har sex sammen, og avtaler at han skal flytte til Thailand for godt. Hjemme i London var familien til Terry bekymret, men Terry forsikret dem om at det var ekte kjærlighet. Jeg tvilte ikke på Khemike overhodet, og kunne knapt vente med å flytte og starte et nytt liv sammen med henne. Terry begynte å sende penger til forloveden så hun kjøpe en bil til dem og ordne med en leilighet.

Han satt også i gang den kostnadskrevende prosessen med å skille seg fra sin kone slik at han kunne gifte seg på nytt. Khemike poserer sammen med bilen hun kjøpte for pengene til Terry. De to skulle starte et nytt liv sammen i Thailand. Terry fant igjen bildet på en av de mange datingprofilene til kvinnen. Etter at Terry overførte Han fattet ikke mistanke, og var bare glad for at hun var frisk igjen. Men så kom det flere forferdelige nyheter.

Gråtende fortalte Khemike at legene hadde oppdaget en svulst. Den måtte fjernes øyeblikkelig, men operasjonen var for dyr. Hun fryktet at hun skulle dø. Nok en gang kom redningen fra Terry - i form av Han fikk et bilde av sin kjære i sykehusklær og beskjed om at operasjonen hadde vært en suksess.

Til å begynne med frykter Terry at kreften hadde kommet tilbake og forsøkte desperat å få tak i henne. Etter en måneds blir Terry med ett obs på en automatisk venneforspørsel på Facebook.

Han kjenner ikke igjen navnet, men kvinnen på bildet er ikke til å ta feil av. Forvirret klikker Terry på profilen og blar gjennom bildene. Her ser han kvinnen han elsker sammen med to barn og en annen mann. På mannens profil kan Terry lese at han er gift med kvinnen Terry kjenner som Khemike. Familien forsto at Terry var blitt svindlet og ba han om å bryte all kontakt, men Terry måtte ha svar.

Han opprettet en falsk facebookprofil og tok kontakt med mannen for å få mer informasjon. Ikke bare bekreftet mannen at han var gift med Khemike, men fortalte også at barna på bildene, som jeg var blitt fortalt var hennes nevø og niese, i virkeligheten var parets barn. Jeg visste ikke hva jeg skulle tro.

Sykehusbehandling er dyrt, og alle må gjerne bidra økonomisk. Om en av de unge kommer ut på skråplanet, kan det også koste slekten dyrt. Også innen straffesystemet er korrupsjonen utbredt, og man kan betale seg ut fra nærmest enhver situasjon — også mord, om man har de rette kontaktene. Mange familier betaler heller store summer for å slippe at et familiemedlem blir fengslet, selv om de ruinerer seg. Så snart barna kommer i arbeid, må de bidra til familieøkonomien, og der norske barn forventer å få økonomisk hjelp av sine foreldre, er det stikk motsatt i Thailand.

All utdanning koster også penger, og mange familier har ikke råd til å la barna gå mer enn et par år på skolen. Forskjellene mellom rike og fattige er enorm. Skikken med medgift praktiseres fremdeles i Thailand, og i Norge oppfattes dette helt feilaktig hos enkelte som at man kan «kjøpe» seg en kone. Medgiften anses som en slags erstatning til familien, både for det de har brukt av penger for å fi datteren en god oppvekst, og som en kompensasjon for fremtidig «tapt» inntekt fra et familiemedlem.

Som farang er det forventet at man betaler en betraktelig høyere medgift enn en fattig thai, og det finner jeg ikke urimelig. I det hele tatt er det helt vanlig at thaiene uten blygsel opererer med egne priser for utlendinger.

På de fleste turiskattraksjoner er det egne priser både for «faranger» og for «foreign children». Enkelte steder er det gratis for thaiene mens utlendingene er de eneste som betaler.

Sammen med medgiften skal bruden også utstyres med gullsmykker; et halskjede, et armbånd og en ring. Disse smykkene er av avgjørende betydning for familiens og brudens prestisje, og jo tykkere og tyngre gullsmykker, jo større anseelse og beundring.

Thaier har ikke noen særlig blygsel over å vise frem tegn på rikdom, tvert imot, og den nyhgifte kvinnenbærer ofte smykkene for å vise den høye verdien hennes mann har gitt henne. Størrelsen på medgiften ropes også opp over høytaleranlegget under bryllupet, og jo større beløp, jo større fest og jo flere gjester, jo gjevere for familien. Personlig sørget jeg for å være svært raus med disse forholdene, og det har jeg tjent stort på i alle de årene min kone og jeg har vært gift, gjennom takknemlighet og velvillighet fra familien.

Kan jeg bidra til å gjøre min kone og hennes familie ekstra stolte, skal det ikke stå på meg, når jeg har mulighet til det, har jeg tenkt. Kvinnene står relativt sterkt i Thailand, og i min svigerfamilie kan jeg ikke merke annet enn at jentene har akkurat like mye å si som guttene. Men likevel forteller de meg at jentebarn ofte ikke blir verdsatt like høyt som guttebabyer.

Det er på en måte litt rart, for det er jo døtrene som skaffer familien en større eller mindre medgift når hun gifter seg. Jeg har hørt av thaier at det er stor ubalanse i antallet av de to kjønnene i Thailand. På folkemunne sies det at det produseres alt for mange jenter.

Det finnes også en folkelig forklaring på dette fenomenet: Thaiene mener at det det er deres små peniser som er årsaken til at de ikke klarer å lage nok gutter.

Jeg sier ikke mer om det. Men faktum er at det er relativt utbredt at en mann anskaffer seg en såkalt «little wife», en kvinne nummer to, altså en elskerinne, som han innstallerer i en liten bolig og besøker når han ønsker det, og ellers forsyner med penger til hennes livsopphold.

Om det er underskudd på mannfolk, kan man på en måte forstå at mange kvinner tar til takke med denne livssituasjonen, men den påståtte skjeve kjønnsfordelingen har jeg aldri fått verifiser noe sted. En gang ble jeg virkelig imponert over hvor langt fremme thaiene er for å legge til rette for kvinner på en positiv måte.

Det aller største handlesenteret her i byen hvor vi bor, har i alt fem store etasjer med parkering. Og dette er alt for lite. På lørdager og søndager, når de fleste besøker handlesenteret, er det lange køer både opp og ned, og det tar en uendelighet av tid å finne en ledig parkeringsplass.

Min overraskelse var stor da jeg oppdaget at en halv etasje i parkeringshuset er avsatt til noe som kalles «lady parking». Kravet for å få parkere her, er at det ikke finnes en eneste mann i bilen. Så flott at de tilrettelegger for handlende kvinner, tenkte jeg.

En gang ba jeg min kone om å spørre ut en av vaktene litt om kvinneparkeringen, hva tanken var osv. Hans svar var ikke helt hva jeg hadde forestilt meg: Han kunne fortelle at det er så trangt og så mange krappe svinger i parkeringhuset at nesten ingen kvinner klarer å parkere der. De har muligheten til å avlevere bilnøklene til en av de svært mane parkeringsvaktene i akkurat denne etasjen, slik at de kan parkere for dem. Noe å foreslå i Norge? Vel, jeg har mine tvil om det hadde falt i god jord hos våre hjemlige feminister.

Dessverre er det et faktum at prostitusjon er svært utbredt i Thailand, noe jeg merket allerede ved mitt første besøk i landet. Jeg fikk pr tekstmelding tilbud om damebesøk på hotellrommet, og åpenbart fikk prostituerte adgang til hotellets data om gjestene, bl a mitt mobiltelefonnummer, sikkert mot en liten sum penger.

Man regner med at ca en millioner kvinner er prostituerte av en befolkning på ca 70 mill. Mange tror at sexkjøp er noe som bare forgår av turister, men faktum er at det er en gammel tradisjon at f eks hæren ble forsynt med prostituerte. Jeg har spurt min kone om hvorfor så mange thai kvinner hender opp med eller velger? Selv lurer jeg på om det kan ha å gjøre med thaienes nesten grenseløse toleranse overfor alle typer «avvik», og det florerer med såkalte ladyboys, transer, homofile og lesbiske på alle turiststeder.

Selv om landet offisielt er temmelig puritanistisk, synes befolkningen å ha et uhyre avslappet forhold til sex. Kan det kanskje også ha å gjøre med at de er helt og holdent upåvirket av den kristne tradisjonen med å se på sex som noe skammelig og urent. Kanskje en så enkel ting som det varme klimaet og det faktumet at alle går svært lettkledde hele året gjennom har medført at de seksuelle behov oftere og lettere blir trigget og kroppslig utfoldelse har vært så og si konstant tilgjengelig?

I alle venninnegjenger synes det å høre til et par homser, og ladyboys treffer man ofte på i turistsentraene, særlig på barene. De ligner til forveksling smellvakre kvinner, har ofte ekte bryster, og innsprøytinger i sentrale kroppsdeler har ofte gitt dem kvinnelig former, med brede hofter osv. Vi var på et populært dragshow en kveld, og kunne med selvsyn se at disse «mennene» hadde absolutt alt en kvinne er utstyrt med.

I år bestemte vi oss for å ta med den thailandske storfamilien på en typisk turisk-ferie på luksushotell i Pattaya den første uken. Vi fikk leid tre rom svært billig takket være gunstige forbindelser korrupsjon? Strandliv med kritthvite strender og krystallklart vann, eksotisk mat og drikke for en svært billig penger, den unike thailandske timers servicen, spa, massasje, hotellbasseng med alle typer servering osv.

Noe senere ble jeg innlagt ca et døgn på det beste private sykehuset i Khon Kaen, etter et stygt fall på bowling-banen et forstrukket lår — svært smertefullt Jeg tror minst 10 søte og nette thaidamer var innom rommet mitt i ulike ærend i løpet av den korte tiden jeg var innlagt; tre tok imot meg da jeg ankom, en tok blodtrykk, en gav meg smertestillende, en serverte mat, TO merk!!

Servicen var helt på høyde med luksus-hotellet vi tidligere hadde bodd på. Rommet var for øvrig en to roms leilighet med alle fasiliteter, og room-servicen var døgnåpen. Blir du syk i utlandet, sørg for å befinne deg i Thailand!! Det eneste som skilte mitt opphold på sykehuset med hotellet, var slaraffenlivet ved hotellbassenget med en kald drink i sola. Buddismen står utrolig sterkt i Thailand, og troen er integrert i absolutt alle livsforhold. Langs veiene står det små og store altere og Budda-figurer tett i tett, og rett som det er, setter alle passasjerene håndflatene sammen foran ansiktet, og bøyer hodet i respekt for de «hellige figurene».

De fleste thaier lager små altere hjemme, der de setter røkelse hver dag og ber med bøyd nakke, og i offentlige kontorer, ser man også ofte budda-figurer. De fleste får sin bil «velsignet» av en munk, som skriver inn en «beskyttelse» med hvit tusj for bilens eier på rattet, og i alle lyskryss, står folk og selger små blomsterdekorasjoner med silkebånd beregnet på å henge i speilet i frontvinduet.

Dekorasjonen har også en religiøs betydning, og sammen med dem henger ofte halskjeder med munkeportretter. Gullet betyr som sagt mye for thaier, og mange anskaffer seg tykke gullkjeder med gullinrammede portretter av en av de mest kjente munkene.

Munkene er meget høy status og er respektert av alle. Unge menn velger ofte å gå gjennom en tre måneders periode som munk som en innvielse til voksenlivet. Da barberer de hodet, går med oransje munkeklær og lever kun av det de får i gave fra folk som besøker tempelet. I tillegg til de tallrike bønnealtrene og Budda-figurene, ser man også svært ofte store og små portrettene av kongen og dronningen henge nærmest over alt. Kongen nyter en enorm respekt i befolkningen, og straffen er høy for å krenke kongen eller vise disrespekt for ham.

Man hører av og til om utlendinger bli dømt til opp til 10 års fengsel for å ha begått krenkende dumheter mot kongen, f eks spraye ned et av de mange offentlige portrettene av ham.

Straffene er generelt svært høye i Thailand, og min kone forteller at politiet har stående tillatelse til å skyte for å drepe når det dreier seg om grove kriminelle handlinger. Alle politifolk er forøvrig bevæpnet.

Vi går ofte i tempelet når vi er på ferie i Thailand. Det gir en helt spesiell opplevelse å komme inn i disse vakre, gullbelagte bygningen, der innredningen også ofte er laget av gull, og det bugner av blomster, dekorasjoner, lys og røkelse og man nærmest kan fornemme tilstedeværelsen av en hellig atmosfære. Alle bøyer hodet i respekt og setter hånflatene sammen til respektfull hilsen.

En og en familie får gjerne komme frem til munken, som fremsier bønner, og mottar familiens gaver til tempelet. Deretter snakker han litt med hver enkelt og gir gjerne noen gode råd med på veien.

Til meg sa han i følge min kone at jeg alltid må føre en god og kjærlig livsførsel, gi mine barn en god barndom og ellers bidra med å utbre det gode til alle mennesker jeg treffer på min vei. Etter denne formaningen, dyppet han en kvast i et beger med «hellig vann» og stenket det over oss mens han fremsa en bønn på thai. Vi følte oss alle oppfylt av andektighet og hellighet, og våre barn fikkk gå rund med gaver til et antall hvitkledde eldre kvinner.

Jeg fikk vite at de bodde en periode i tempelet for å oppnå renselse og velsignelse. Det var en meget inspirerende opplevelse, og jeg kunne se på våre barn at de også var henførte av den fine stemningen i tempelet. Skal tro hvorfor troen står så sterkt i dette landet i forhold til f eks Norge, der så mange synes å ha oppgitt våre kirker?

Kan det ha å gjøre med at den thailanske buddhismen ikke krever tilslutning til bestemte læresetninger, men i stedet består av en levelære med ulike idealer som alle lar seg inspirere av?

Samtidig virker det som det knytter seg en tro på fremgang og livslykke til troen i Thailand. Man tror oppriktig at det vil bringe beskyttelse og lykke dersom man ydmykt søker å etterleve troens bud om en god livsførsel. Denne dimensjonen av troen opplever man kanskje ikke særlig mye av i vår hjemlige religion? Til slutt må jeg fortelle at jeg er utrolig stolt av min kjære Wan betyr søt her i Thailand. Hun står på hver eneste dag for at hver og en i familien skal få tilfredsstilt sine behov og få en maksimalt meningsfull ferie.

En dag hadde hun lurt med en liten vodka-skvett da vi reiste til bade-land, for å overraske meg i tilfelle jeg ble sliten. Og plutselig hadde hun blandet en drink til meg Jeg elsker og respekterer min thailandske Wan høyt for hennes omtanke og omsorg for alle oss i familien. Hun er en solstråle. Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.

Vennlig hilsen Sondre Bjørdal , konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land. Hørte en gang at i buddhismen, så er det å bli født som jente "bad karma" eller en slags "straff" fra tidligere liv uten at jeg vet så mye mer enn det om buddhismen. Kan det være forklaringen på at jentebabyer ikke blir verdsatt like mye som gutter? Jeg reiste endel rundt i Thailand for endel år siden, men jeg synes ikke det var mange smil å se.

For det meste sure folk som ikke forsto engelsk. Har også reist litt rundt på Filippinene, og her var det virkelig mange smil og se. Og engelsk snakket alle. Det er alltids greit å kunne kommunisere med folk når en er ute å reiser. Et godt eksempel er de to norske misjonærene i det nittende århundre, Sofie Reuter og Anna Jakobsen, som oppdaget at infanticid ungedrap på jentebarn var helt akseptert i nittenhundretallets Kina.

I skrev de og erklærte:. Hvis flere blir født, kvitter en seg med dem umiddelbart. Dette ble gjort på ulike måter. Jentebarnet kan bli satt ut til føde for ville hunder.

Andre begravde de nyfødte under jordgulvet i rommet der de ble født. Hvis det renner en elv i nærheten blir barn ofte kastet i den. Jeg tror du har helt rett med hensyn til guttenes høyere verdi. Det har nok å gjøre med eldre trosoppfatninger i forbindelse med karma. Vi traff forresten på noen arabiske familier på ferie i Thailand.

Kontrasten mellom de heldekte, svarte arabiske kvinnene og de supersensuelle, leddkledde, sminkede og vakre kvinnene var enorm. I Thailand regnes det også som upassende å krangle høylytt, og alt foregår stort sett i gemyttlige former. Bare en gang opplevde jeg at en person satt på en restaurant og snakket svært høyt og rasende.

Og så var det heller ikke en thai, men en araber som snakket i telefonen. Det er nok riktig at thaiene generelt sett ikke er særlig gode i engelsk. Philippinene har jeg ikke besøkt. Men ellers er min erfaring annerledes enn din. Den thailandske servicen og imøtekommenheten er nesten overveldende. Jeg har aldri opplevd annet enn vennlighet og smil. Et annet interessant aspekt, er at det er ofte er svært mange ansatte i thailandske virksomheter. Der en person utfører et arbeid i Norge, er det ofte ansatt fem seks personer i Thailand.

På bussene, jobber det som oftest 3 eller 4 personer: En kjører, en eller to hjelper til med bagasjen, en tar imot betaling. På bensinstasjoner, jobber gjerne en person på hver eneste pumpe, og fyller i og tar imot betaling.

Jeg har ikke inntrykk av at det du her beskriver vært utbredt på samme måte i Thailand som i Kina. Tvert imot står kvinnene meget sterkt i familiene, selv om kjønnsrollene er ganske tydelige.

Og nå merker kineserne tilbakeslaget av sin ettbarnspolitikk. Underskuddet på kvinner er enormt, og mange kinesiske menn finner sin kone i Thailand, paradoksalt nok.

Nå finnes det mye buddhisme i Kina også som i Thailand, så jeg er ikke så sikker på om den sammenlignelsen er så feil. Men dette med drap av jentebarn er jo et tilbakelangt stadium, det var mye av det før i tiden, sånt er nok lite utbredt i dag. Senest i sommer var jeg på en tur, reiste til Hong Kong og var der i fem dager, med avstikkere til Kina og Macao.

Hong Kong er et hektisk og fasinerede sted, der arven fra den britiske perioden fremdeles er fremtedende, en blanding av Østen og Europa, og hektisk, en by som lever og pulserer 24 timer i døgnet, men som allikevel er etter måten enkelt å finne frem i, med mindre du roter deg ut av selve bykjærnen, og ikke minst blide og høflige mennesker, og god mathygene , selv på de minste restaurantene.

Prøv makedene , på "Ladys Marked" kan du for eksempel kjøpe alt fra boxershorts og sokker til skjorter, bukser, elekronikk, utavlget er uendelig, det meste kommer fra Kina.

Og skal du ha "skikkelig fake" kan du jo ta turen over til Kina, der man for en billig penge kan kjøpe lærvarer og klokker kopiert ned til den minste detalj om ønsker. Eller man tar båten over bukta til den gamle protugiske kolonien Macao, beundrer den gamle bydelen, som er et stykke Sør-Europa plassert i Østen, eller den gamle portugisiske festningen, med sine murer og gamle kanoner.

Eller man kan se på de utallige kasinoene, der store pengesummer stadig skifter eier. Nå vokser faktisk Maco i areal, siden man fyller ut masser i havet, og på denne grunnen bygges stadige flere pragende kasinoer, som kan bringe tankene hen på Las Vegas. Men Hong Kongs og Macaos hektiske byliv blir man raskt lei av etter en ukes tid, så jeg satte kursen for Vietnam, og amerikanernes gamle bastion, Da Nang, kun et par timers flyreise fra Hong Kong.

Det var som å komme til enn annen og mer avslappet verden. For all del, Vietenam er hektisk, og knapt noe tilbakeliggende land, amerikanerne virker å være tilbake, i alle fall på det økonomiske området, butikkene bugnet av vestlige varer, det meste så klart lisnesprousert.

MASSASJE RØA ESCORTS OSLO NORWAY

Private massage happy ending free sex girl

Thai kone sex med damer

Eller norske thaidamer som har møtt menn i Norge. . med hans thai kone å gjøre etter all helvete hun lot meg gjennomgå alle de årene før jeg flyttet ut. . Så du mener at gamle ungkarer ikke skal ha sex, kjærlighet, familie. 2. mar De har sex sammen, og avtaler at han skal flytte til Thailand for godt. den kostnadskrevende prosessen med å skille seg fra sin kone slik at. 5. des VG har i den siste tid hatt en serie artikler om kvinner fra Thailand som er og « Thai kvinner gift med nordmenn: Flyktet fra vold, fyll og sex trusler», Men en nordmann som finner seg en thai kone, han har kjøpt henne for å.

Av en eller annen grunn har hun arvet sin fars hvite hud og nordiske utseende, og er det noe som står høyt i kurs blant thaiene, så er det hvit hud og «farang-utseende». Overalt hvor vi kom, nærmest skrek kvinnene av begeistring over vår lille datter, og særlig dersom det var jeg som trillet henne. Thailandske menn er ikke kjent for å ta del i barnestellet, og min svigermor gikk nærmest i sjokk første gang hun så meg skifte en bleie.

I Thailand er ikke barna betraktet som foreldrenes «private eiendommen» i like stor grad som i Norge. Vår datter syntes å godta det, og i ettertid lurer vi på om ikke denne opplevelsen har festet seg hos henne, som en stor trygghet i forhold til fremmede. Da vi kom hjem igjen opplevde vi at en gang vi møtte en kvinne med thailands utseende i en butikk, strakte vår datter ut armene mot henne og ville at hun skulle bære henne. Og første dagen i barnehagen noen måneder senere, ble personalet forbauset, da vår datter gikk fra den ene til den andre av de voksne og satt litt på fanget til hver enkelt helt på eget initiativ.

Hver gang når jeg kommer til thailand, «glemmer» jeg at en norsk mage ikke er laget eller er blitt tilvendt mat som er så proppfull av chili at den nærmest brenner tunga av deg - det føles nesten som å spise ild. Jeg fatter egentlig ikke heller hvordan thaiene klarer å spise denne «råspicy» maten, men det gjør de åpenbart med den største nytelse. Man er jo høflig anlagt og vil gjerne spise den lokale maten man blir tilbudt, og tvinger i seg både rød karry retter, tom jam og den råsterke papaya salaten.

Men straffen for å være «kulturvennlig» melder seg hurtig, og ellerede etter et par dager i sommer, ble jeg rammet av den sedvanlige diareen og kvalmen. Så var det å tråle nabolaget etter brød, melk og syltetøy, og etter et par dager på denne dietten, stabiliserer som regel fordøyelsessystemet seg. Mang en gang har hele svigerfamilien mesket seg med et rikt utvalg thailandske retter, mens jeg har måttet nøye meg med mine brødskiver med melk.

Men etter hvert har vi alle vent oss til det, og ingen kommenterer det lengre. En artig erfaring man gjør seg på reise i Thailand, er deres toaletthygiene. Papir finnes som regel ikke, men det er oftest erstattet av en liten spyler beregnet på å spyle stussen ren. Enkelt steder er det bare en litt vassen, svak stråle, og da er det ikke helt lett å få fullt utbytte av denne rengjøringsmetoden, mens andre steder er det fullt trøkk og strålen formelig masserer den bakre muskulaturen.

Det er nesten så man opplever en behagelig liten kosestund. Og hygienisk er det så absolutt! Et alternativ for Norge? Thaiene lager ikke så mye mat selv, har jeg forstått. Ute på gaten, langs motorveien og på de utallige markedene nærmest flommer det over av boder som folk selger mat fra.

Og denne maten er ofte så billig at man ikke kunne klart å lage det billigere selv. Får familien lyst til å spise, sender man bare et familiemedlem ut på moped, og fem minutter etterpå sitter hele familien samlet rundt et rikt utvalg av retter med ris til. Man sitter gjerne direkte på gulvet og spiser. Møbler er man ikke særlig opptatt av, og ofte er det eneste møbelet i et stort oppholdsrom en TV med en toseters sofa foran.

Hjemme der vi bor, blir oftest jeg som eneste person tilbudt en stol. De andre sitter på gulvet. Og der sover de også. Jeg blir alltid like overrasket hver gang jeg ser svigerfamilien rulle ut noen tynne tepper på det fliselagte gulvet, og legge seg rett ned dem bare med en pute under hodet. Og det til tross for at de har senger på soverommene. Farang-familien på besøk oss har fått det eneste rommet med aircondition, og for at det skal bli en jevn temperatur der som er overkommelig å sove i for en farang som meg, må vi ha aircondition-anlegget stående på fullt døgnet rundt.

Den regningen tar selvsagt vi. Sammen med mange andre utgifter for vår svigerfamilie. I Thailand hjelper alle til med familiens utgifter, og for en thai knytter det seg ingen skamfølelse til det å ta imot pengegaver. Når vi kommer til Thailand, sørger familien for at vi får disponere en av slektas biler, og alle stiller opp for å gjøre oppholdet behagelig for oss.

Noen dukker også opp for å få ta del i familiens ekstraordinære opplevelser i forbindelse med besøket fra det rike nord, og vi har vent oss til at det er vi som byr på opplevelsene. Det er så billig i Thailand, at det er lett å se seg litt blind på hva man egentlig bruker.

Selv om prisene er nesten latterlig lave, så renner tusenlappene lett ut, dersom man ikke er bevisst på forbruket. Det er veldig fint å være hvit utlending i Thailand. Man blir møtt med velvillighet og imøtekommenhet over alt. Jeg har til og med blitt forvekslet med julenissen. En dag vi var og handlet, observerte jeg to gutter som satt i en handlevogn, og de pekte på meg og lo og smilte, og var tydeligvis mer enn vanlig opptatt av meg. Da vi kom nærmere, fortalte faren at de trodde jeg var Santa Claus.

Det måtte jeg jo ta som et stort kompliment. Jeg har hvitt hår, selv om det er kort, men ikke noe skjegg. Men kropssformen er der, og akkurat denne dagen hadde jeg på meg klær med mye rødfarge. Og så ser jeg kanskje litt snill og godslig ut? Det blir ansett som en enorm ressurs for en familie å ha en farang inngiftet blant seg. Min svigermor har ofte sagt at ekteskapet mellom hennes datter og meg var selve vendepunktet i familiens liv — en riktig lykkedag, og fra da av har alt blitt bedre og bedre for familien.

Det finnes lite eller ingen trygdesystemer i Thaland, og de eldre må bo sammen med familien til de dør. Og dersom et familiemedlem rammes av en alvorlig sykdom, og de ikke har sykeforsikring, kan det bety økonomisk ruin for hele slekten.

Sykehusbehandling er dyrt, og alle må gjerne bidra økonomisk. Om en av de unge kommer ut på skråplanet, kan det også koste slekten dyrt. Også innen straffesystemet er korrupsjonen utbredt, og man kan betale seg ut fra nærmest enhver situasjon — også mord, om man har de rette kontaktene.

Mange familier betaler heller store summer for å slippe at et familiemedlem blir fengslet, selv om de ruinerer seg. Så snart barna kommer i arbeid, må de bidra til familieøkonomien, og der norske barn forventer å få økonomisk hjelp av sine foreldre, er det stikk motsatt i Thailand. All utdanning koster også penger, og mange familier har ikke råd til å la barna gå mer enn et par år på skolen.

Forskjellene mellom rike og fattige er enorm. Skikken med medgift praktiseres fremdeles i Thailand, og i Norge oppfattes dette helt feilaktig hos enkelte som at man kan «kjøpe» seg en kone. Medgiften anses som en slags erstatning til familien, både for det de har brukt av penger for å fi datteren en god oppvekst, og som en kompensasjon for fremtidig «tapt» inntekt fra et familiemedlem.

Som farang er det forventet at man betaler en betraktelig høyere medgift enn en fattig thai, og det finner jeg ikke urimelig. I det hele tatt er det helt vanlig at thaiene uten blygsel opererer med egne priser for utlendinger. På de fleste turiskattraksjoner er det egne priser både for «faranger» og for «foreign children». Enkelte steder er det gratis for thaiene mens utlendingene er de eneste som betaler. Sammen med medgiften skal bruden også utstyres med gullsmykker; et halskjede, et armbånd og en ring.

Disse smykkene er av avgjørende betydning for familiens og brudens prestisje, og jo tykkere og tyngre gullsmykker, jo større anseelse og beundring. Thaier har ikke noen særlig blygsel over å vise frem tegn på rikdom, tvert imot, og den nyhgifte kvinnenbærer ofte smykkene for å vise den høye verdien hennes mann har gitt henne. Størrelsen på medgiften ropes også opp over høytaleranlegget under bryllupet, og jo større beløp, jo større fest og jo flere gjester, jo gjevere for familien.

Personlig sørget jeg for å være svært raus med disse forholdene, og det har jeg tjent stort på i alle de årene min kone og jeg har vært gift, gjennom takknemlighet og velvillighet fra familien. Kan jeg bidra til å gjøre min kone og hennes familie ekstra stolte, skal det ikke stå på meg, når jeg har mulighet til det, har jeg tenkt. Kvinnene står relativt sterkt i Thailand, og i min svigerfamilie kan jeg ikke merke annet enn at jentene har akkurat like mye å si som guttene.

Men likevel forteller de meg at jentebarn ofte ikke blir verdsatt like høyt som guttebabyer. Det er på en måte litt rart, for det er jo døtrene som skaffer familien en større eller mindre medgift når hun gifter seg. Jeg har hørt av thaier at det er stor ubalanse i antallet av de to kjønnene i Thailand. På folkemunne sies det at det produseres alt for mange jenter.

Det finnes også en folkelig forklaring på dette fenomenet: Thaiene mener at det det er deres små peniser som er årsaken til at de ikke klarer å lage nok gutter. Jeg sier ikke mer om det. Men faktum er at det er relativt utbredt at en mann anskaffer seg en såkalt «little wife», en kvinne nummer to, altså en elskerinne, som han innstallerer i en liten bolig og besøker når han ønsker det, og ellers forsyner med penger til hennes livsopphold.

Om det er underskudd på mannfolk, kan man på en måte forstå at mange kvinner tar til takke med denne livssituasjonen, men den påståtte skjeve kjønnsfordelingen har jeg aldri fått verifiser noe sted. En gang ble jeg virkelig imponert over hvor langt fremme thaiene er for å legge til rette for kvinner på en positiv måte.

Det aller største handlesenteret her i byen hvor vi bor, har i alt fem store etasjer med parkering. Og dette er alt for lite.

På lørdager og søndager, når de fleste besøker handlesenteret, er det lange køer både opp og ned, og det tar en uendelighet av tid å finne en ledig parkeringsplass. Min overraskelse var stor da jeg oppdaget at en halv etasje i parkeringshuset er avsatt til noe som kalles «lady parking».

Kravet for å få parkere her, er at det ikke finnes en eneste mann i bilen. Så flott at de tilrettelegger for handlende kvinner, tenkte jeg. En gang ba jeg min kone om å spørre ut en av vaktene litt om kvinneparkeringen, hva tanken var osv. Hans svar var ikke helt hva jeg hadde forestilt meg: Han kunne fortelle at det er så trangt og så mange krappe svinger i parkeringhuset at nesten ingen kvinner klarer å parkere der. De har muligheten til å avlevere bilnøklene til en av de svært mane parkeringsvaktene i akkurat denne etasjen, slik at de kan parkere for dem.

Noe å foreslå i Norge? Vel, jeg har mine tvil om det hadde falt i god jord hos våre hjemlige feminister. Dessverre er det et faktum at prostitusjon er svært utbredt i Thailand, noe jeg merket allerede ved mitt første besøk i landet.

Jeg fikk pr tekstmelding tilbud om damebesøk på hotellrommet, og åpenbart fikk prostituerte adgang til hotellets data om gjestene, bl a mitt mobiltelefonnummer, sikkert mot en liten sum penger.

Man regner med at ca en millioner kvinner er prostituerte av en befolkning på ca 70 mill. Mange tror at sexkjøp er noe som bare forgår av turister, men faktum er at det er en gammel tradisjon at f eks hæren ble forsynt med prostituerte. Jeg har spurt min kone om hvorfor så mange thai kvinner hender opp med eller velger? Selv lurer jeg på om det kan ha å gjøre med thaienes nesten grenseløse toleranse overfor alle typer «avvik», og det florerer med såkalte ladyboys, transer, homofile og lesbiske på alle turiststeder.

Selv om landet offisielt er temmelig puritanistisk, synes befolkningen å ha et uhyre avslappet forhold til sex. Kan det kanskje også ha å gjøre med at de er helt og holdent upåvirket av den kristne tradisjonen med å se på sex som noe skammelig og urent. Kanskje en så enkel ting som det varme klimaet og det faktumet at alle går svært lettkledde hele året gjennom har medført at de seksuelle behov oftere og lettere blir trigget og kroppslig utfoldelse har vært så og si konstant tilgjengelig?

I alle venninnegjenger synes det å høre til et par homser, og ladyboys treffer man ofte på i turistsentraene, særlig på barene. De ligner til forveksling smellvakre kvinner, har ofte ekte bryster, og innsprøytinger i sentrale kroppsdeler har ofte gitt dem kvinnelig former, med brede hofter osv.

Vi var på et populært dragshow en kveld, og kunne med selvsyn se at disse «mennene» hadde absolutt alt en kvinne er utstyrt med. I år bestemte vi oss for å ta med den thailandske storfamilien på en typisk turisk-ferie på luksushotell i Pattaya den første uken. Vi fikk leid tre rom svært billig takket være gunstige forbindelser korrupsjon? Strandliv med kritthvite strender og krystallklart vann, eksotisk mat og drikke for en svært billig penger, den unike thailandske timers servicen, spa, massasje, hotellbasseng med alle typer servering osv.

Noe senere ble jeg innlagt ca et døgn på det beste private sykehuset i Khon Kaen, etter et stygt fall på bowling-banen et forstrukket lår — svært smertefullt Jeg tror minst 10 søte og nette thaidamer var innom rommet mitt i ulike ærend i løpet av den korte tiden jeg var innlagt; tre tok imot meg da jeg ankom, en tok blodtrykk, en gav meg smertestillende, en serverte mat, TO merk!!

Servicen var helt på høyde med luksus-hotellet vi tidligere hadde bodd på. Rommet var for øvrig en to roms leilighet med alle fasiliteter, og room-servicen var døgnåpen. Blir du syk i utlandet, sørg for å befinne deg i Thailand!! Det eneste som skilte mitt opphold på sykehuset med hotellet, var slaraffenlivet ved hotellbassenget med en kald drink i sola. Buddismen står utrolig sterkt i Thailand, og troen er integrert i absolutt alle livsforhold.

Langs veiene står det små og store altere og Budda-figurer tett i tett, og rett som det er, setter alle passasjerene håndflatene sammen foran ansiktet, og bøyer hodet i respekt for de «hellige figurene». De fleste thaier lager små altere hjemme, der de setter røkelse hver dag og ber med bøyd nakke, og i offentlige kontorer, ser man også ofte budda-figurer. De fleste får sin bil «velsignet» av en munk, som skriver inn en «beskyttelse» med hvit tusj for bilens eier på rattet, og i alle lyskryss, står folk og selger små blomsterdekorasjoner med silkebånd beregnet på å henge i speilet i frontvinduet.

Dekorasjonen har også en religiøs betydning, og sammen med dem henger ofte halskjeder med munkeportretter. Gullet betyr som sagt mye for thaier, og mange anskaffer seg tykke gullkjeder med gullinrammede portretter av en av de mest kjente munkene. Munkene er meget høy status og er respektert av alle. Unge menn velger ofte å gå gjennom en tre måneders periode som munk som en innvielse til voksenlivet.

Da barberer de hodet, går med oransje munkeklær og lever kun av det de får i gave fra folk som besøker tempelet. I tillegg til de tallrike bønnealtrene og Budda-figurene, ser man også svært ofte store og små portrettene av kongen og dronningen henge nærmest over alt. Kongen nyter en enorm respekt i befolkningen, og straffen er høy for å krenke kongen eller vise disrespekt for ham.

Man hører av og til om utlendinger bli dømt til opp til 10 års fengsel for å ha begått krenkende dumheter mot kongen, f eks spraye ned et av de mange offentlige portrettene av ham. Straffene er generelt svært høye i Thailand, og min kone forteller at politiet har stående tillatelse til å skyte for å drepe når det dreier seg om grove kriminelle handlinger. Alle politifolk er forøvrig bevæpnet. Vi går ofte i tempelet når vi er på ferie i Thailand.

Det gir en helt spesiell opplevelse å komme inn i disse vakre, gullbelagte bygningen, der innredningen også ofte er laget av gull, og det bugner av blomster, dekorasjoner, lys og røkelse og man nærmest kan fornemme tilstedeværelsen av en hellig atmosfære. Alle bøyer hodet i respekt og setter hånflatene sammen til respektfull hilsen.

En og en familie får gjerne komme frem til munken, som fremsier bønner, og mottar familiens gaver til tempelet. Deretter snakker han litt med hver enkelt og gir gjerne noen gode råd med på veien.

Til meg sa han i følge min kone at jeg alltid må føre en god og kjærlig livsførsel, gi mine barn en god barndom og ellers bidra med å utbre det gode til alle mennesker jeg treffer på min vei. Etter denne formaningen, dyppet han en kvast i et beger med «hellig vann» og stenket det over oss mens han fremsa en bønn på thai. Vi følte oss alle oppfylt av andektighet og hellighet, og våre barn fikkk gå rund med gaver til et antall hvitkledde eldre kvinner.

Jeg fikk vite at de bodde en periode i tempelet for å oppnå renselse og velsignelse. Det var en meget inspirerende opplevelse, og jeg kunne se på våre barn at de også var henførte av den fine stemningen i tempelet.

Skal tro hvorfor troen står så sterkt i dette landet i forhold til f eks Norge, der så mange synes å ha oppgitt våre kirker? Kan det ha å gjøre med at den thailanske buddhismen ikke krever tilslutning til bestemte læresetninger, men i stedet består av en levelære med ulike idealer som alle lar seg inspirere av? Samtidig virker det som det knytter seg en tro på fremgang og livslykke til troen i Thailand. Man tror oppriktig at det vil bringe beskyttelse og lykke dersom man ydmykt søker å etterleve troens bud om en god livsførsel.

Denne dimensjonen av troen opplever man kanskje ikke særlig mye av i vår hjemlige religion? Til slutt må jeg fortelle at jeg er utrolig stolt av min kjære Wan betyr søt her i Thailand. Hun står på hver eneste dag for at hver og en i familien skal få tilfredsstilt sine behov og få en maksimalt meningsfull ferie.

En dag hadde hun lurt med en liten vodka-skvett da vi reiste til bade-land, for å overraske meg i tilfelle jeg ble sliten. Og plutselig hadde hun blandet en drink til meg Jeg elsker og respekterer min thailandske Wan høyt for hennes omtanke og omsorg for alle oss i familien.

Hun er en solstråle. For den som har vært mye i Thailand og kjenner kulturen, og ikke minst de som er gift med en thai jente, så er jo dette både sårende og vanvittig urettferdig. Nordmenn som er gift thai, er blant de utlendinger som tilpasser seg best til thai kulturen og har respekt for de skikker og regler som de er opptatt av.

Nordmenn er også veldig generøse og sørger for at familien til kona har det godt. Dette gjelder de aller fleste. Men dessverre så er det slik at man fokuserer på de tilfellene hvor mannen er en overgriper.

Nå kan det være at historien har to sider også i enkelte av disse tilfellene. Men hvem tror vel på mannen etter at jenta har blitt fortalt at hun bare kan dra på krisesenter og fortelle hvor fæl mannen er mot henne, og så kan hun få være i Norge, helt uten å måtte være gift med han hun har lurt hele tiden? Det selger ikke like mye aviser å skrive om en nordmann i Alta som drikker og banker kona. Så lenge man kan skrive artikler fra bar miljøet i Pattaya om stakkars utnyttede kvinner som blir solgt som sex slaver, så har man noe mange er interessert i å lese om.

At sannheten er at de fleste av disse kvinnene er lykkejegere og kommer av egen fri vilje, for late til å stå på en risåker i 16 timer om dagen når de heller kan selge fitta, det er ikke interessant det heller. Da forsvinner jo hele illusjonen om de stakkars utnyttede thai kvinnene og de slemme fyllikene av noen nordmenn. Kanskje hvis de faktisk snakket litt med de som har bodd lenge i Pattaya og andre steder i Thailand, så ville de finne ut av hvem det er som blir utnyttet.

En jeg vet om fant ikke lykken med noen av de fire jentene han hadde i sin tid i Thailand. Da hadde han kjøpt hus til samtlige oppe i Isaan og arven hans var borte. Han hadde ikke penger til flybillett hjem til Norge engang.

Hvis man er så dum, så har han bare godt av det, sier  disse som ikke vil at nordmenn skal være den svake gruppen. Men det er lov å være dum når man er oppover ørene forelsket. Slik thai jentene varter opp eldre, kanskje litt satte herrer fra Norge, er det lett å miste det lille man hadde av vett fra før av. Men hvorfor nordmenn i Pattaya spesielt og Thailand generelt, alltid skal utsettes for en heksejakt fra venstrevridde, forsmådde journalister i Norge, som ellers gjør det de kan for å beskytte grove overgrep utført av muslimer i Norge, kan man jo bare spørre seg om.

En muslim som banker og undertrykker sin kone på grunerløkka, må vi jo ha forståelse for.